(O)utpost Flørli 2022 FREDAG, 3 Juni
Fredag 3. Juni
• +workshop: Movement Exploration med Trina Thompson Warren @ 10.00-11.00
• in gaps & patches av Heine Avdal & Yukiko Shinozaki – fieldworks (NO/JP/BE) @ 13.00-14.30 (*varighet 1.5 timer)
• Time has fallen asleep in the afternoon sunshine av Mette Edvardsen (NO) @ 13.00-16.00 (*varighet 1 time per bok, 3 forskjellige bøker samtidig)
• Balance – RUBsCULpTURE av Agnes Btffn (NO/FR)@ 15.00-16.00 (*varighet 1 time) + andre tidspunkt for søppelsanking TBA
• The Mountain Body, Fieldnotes, Flørli av Helle Siljeholm (NO) @ 18.30-20.00 (*varighet 1.5 timer)
• Chris Brokaw – musikk sett @ 20.00
• We to be – av Mette Edvardsen (NO) @ 22.00-22.50 (*varighet 50 minutter)
• Iteration (((((((((OO))))))))) av Sandsmark//Findlay (NO/US) @ 23.00-23.30 (*varighet 0.5 timer)
in gaps & patches av Heine Avdal & Yukiko Shinozaki – fieldworks (NO/JP/BE)
A gap can be a movement
A gap can be a thought
A gesture can mean many things
Vi beveger oss langs forskjellige stier, observerer og passerer sakte gjennom forskjellige typer landskap.
Hvordan tenker vi-med, lever-med og er-med miljøet vårt?
«in gaps & patches» er en pågående og flytende kunstnerisk praksis uten begynnelse og slutt. Den finner sted på forskjellige typer lokasjoner. En kjerne av utøvere iscenesetter frakoblende skulpturer og piknikeksperimenter i en arboreal blur.
Praksisen tilpasser seg situasjoner, settinger og kontekster i et pågående søk etter interaksjon med omgivelsene. Ulike former for «strengfigurer» brukes blant annet, som en metode for å fremheve detaljer i et landskap. Ved å engasjere kropper, tekstiler og andre materialer måler og produserer utøverne rammer som forsterker spesifikke aspekter og skalaer i et større landskap, som en del av et bybilde eller i et naturområde. Ved å integrere slike rammer eller vektlegginger ønsker vi å fremkalle alternative lesninger av (menneske)kroppens tilknytning til tid, rom og miljø.
Hvordan forbinder kroppen seg med – eller skiller seg fra – sine omgivelser, andre kropper, andre enheter eller elementer?
Hva betyr dette i vår nåtid, som er sterkt desorienterende og tvinger oss til stadig å avhøre vår posisjon i og i forhold til verden.
Konsept & retning: Heine Avdal, Yukiko Shinozaki
Skapt og utøvd av: Cecilie Lindeman Steen, Morten Liene, Krisjanis Sants, Yukiko Shinozaki, Heine Avdal
Produsert av: Avdal Produksjoner, fieldworks vzw
Co-produsert av: PACT Zollverein, Black Box Teater, RIMI/IMIR Scenekunst (RISK) Støttet av: Norsk Kulturråd, Vlaamse Overheid Vlaamse Gemeenschapscommissie
A gap can be a movement
A gap can be a thought
A gesture can mean many things
We move along different pathways, observing and passing slowly through different types of sceneries.
How do we think-with, live-with, and be-with our environment?
«in gaps & patches» is a durational and fluid artistic practice with no beginning and no end. It takes place in different types of locations. A core of performers stage unplugged sculptures and picnic experiments in an arboreal blur.
The practice adapts to situations, settings and contexts at hand in an ongoing search for interaction with the environment. Among other things, various forms of “string figures” is being used as a method of accentuating details in a landscape. By engaging bodies, textiles and other materials, the performers measure and produce frames that emphasize specific aspects and scales in a larger landscape, as part of an urban image or in a natural area. By integrating such frameworks or emphases, they aim to evoke alternative readings of the (human) body´s connection to time, space and the environment.
How does the body connect with – or differ from – its surroundings, other bodies, other entities or elements? What does this mean in our present time, which is strongly disorienting and forces us to constantly question our position in and in relation to the world.
Time has fallen asleep in the afternoon sunshine av Mette Edvardsen (NO)
MED BRYNJAR BANDLIEN, JON REFSDAL MOE OG METTE EDVARDSEN
I ‘Time has fallen asleep in the afternoon sunshine’ lærer en gruppe utøvere seg en bok utenat. Sammen danner de en bibliotekssamling bestående av levende bøker. Bøkene tilbringer sin tid i et bibliotek, går omkring, snakker sammen, leser i papir-bøker fra hyllene, klare til å bli konsultert av en besøkende. Bibliotekets besøkende velger en bok de vil lese, og boken tar leseren sin med til en plass eller et sted i biblioteket, eller en spasertur ute, mens de resiterer sitt innhold (eller mulige tolkninger).
Ideen til dette biblioteket av levende bøker kommer fra romanen Fahrenheit 451 av Ray Bradbury (1953). Det er en framtidsvisjon over et samfunn der bøker er forbudte fordi de ansees som farlige, et samfunn hvor lykke skal oppnås i fravær av kunnskap og kritisk tenkning. Tallet 451 viser til temperaturen når papir begynner å brenne. Ettersom bøker er forbudte i dette samfunnet, oppstår en undergrunnsbevegelse av mennesker som lærer seg bøker utenat for å kunne bevare disse for fremtiden.
Bøker blir lest for for å minnes og skrevet for å glemme. Å lære en bok utenat eller mer poetisk, ’to learn a book by heart’, er samtidig en gjenskriving av den boken. I prosessen av å lære utenat vil leseren for et øyeblikk tre inn i rollen som forfatteren (den som skriver), eller rettere sagt han/ hun blir boken. Kanskje står evnen til å lære en hel bok utenat i forhold til hvilken bok du velger, tiden du investerer og kanskje dine ferdigheter? Men uansett hvor mye eller vel du lærer noe utenat så må du allikevel fortsette å praktisere ellers vil du glemme det igjen. Kanskje når du kommer til slutten av boken har du allerede glemt begynnelsen? Det å lære en bok utenat er en kontinuerlig aktivitet, det fins ikke noe endelig resultat å oppnå. Praksisen å lære utenat er en kontinuerlig prosess av å minnes og å glemme.
Bøkene:
Slaughterhouse-Five, or The Children’s Crusade: A Duty-Dance with Death – Kurt Vonnegut
To the Lighthouse – Virginia Woolf
I Am a Cat – Soseki Natsume
Registrering: info@rimi-imir.no
Vær vennlig å inkludere telefon nummeret ditt + ønsket valg av bok når du sender registreringen, så vil vi ringe deg for å reservere tiden din.
For ‘Time has fallen asleep in the afternoon sunshine’ a group of people/ performers memorize a book of their choice. Together they form a library collection consisting of living books. The books are passing their time in a library, sitting in chairs, walking around, talking together, looking out of the window, reading in paper-books from the shelves, ready to be consulted by a visitor. The visitors of the library choose a book they would like to read, and the book brings its reader to a place or setting in the library, in the cafeteria, or for a walk outside, while reciting its content (and possibly valid interpretations).
The idea for this library of living books comes from the science fiction novel Fahrenheit 451. It is a future vision of a society where books are forbidden because they are considered dangerous, that happiness must be obtained through an absence of knowledge and individual thought. The number 451 refers to the temperature at which book paper starts to burn. As books are forbidden in this society an underground community of people learn books by heart in order to preserve them for the future.
Books are read to remember and written to forget. To memorize a book, or more poetically ‘to learn a book by heart’, is in a way a rewriting of that book. In the process of memorizing, the reader for a moment steps into the place of the writer, or rather he/ she is becoming the book. Maybe the ability to learn a whole book by heart is relative to what book you choose, the time you invest, and perhaps your skills. But, however much or well you learn something by heart you have to keep practicing it otherwise you will forget it again. Perhaps by the time you reach the end you will have forgotten the beginning. Learning a book by heart is an ongoing activity and doing. There is nothing final or material to achieve, the practice of learning a book by heart is a continuous process of remembering and forgetting.
Balance – RUBsCULpTURE av Agnes Btffn (NO/FR)
Performancen har to deler:
– Pågående: plukke ‘vintage’ søppel fra bakken
– Én time hver dag bygges det skulpturer av materialet som er funnet
Publikum inviteres til å bli med på begge delene.
Plukke søppel fra landskapet: Flørli var frem til 1999 et industrielt samfunnsfellesskap grunnet vannkraft. Prosesseringen av søppelet bestod i å grave hull i bakken hvor søppelet ble dumpet. Som på andre isolerte steder på denne tiden var metoden for håndtering av søppel ikke veldig gjennomtenkt, og man kan derfor den dag i dag finne søppel og rest partikler fra denne tiden som popper opp mellom mose og steiner. Dette materialet har historisk verdi. Ved å se på denne søpla kan man dykke ned i historien. Materialet som kommer til syne på overflaten av bakken, har blitt presset opp av isen. Man kan finne makrellbokser fra en blikkboks fabrikk som ble lagt ned i 1984…
Form en skulptur med søppel-materialet som finnes, og skap skulpturer som kan balanseres på hodet. Personen som balanserer skulpturen blir skulpturens sokkel.
Gå, Vandre i landskapet- med skulpturen balansererende på hodet, i lyset fra de lavtliggende solstrålene på kanten av den stigende horisonten, også kalt solnedgangen.
Eller, bare sett materialene oppå hverandre slik at de balanserer på en valgt base, og ta et bilde.
mer info på Balance – RUBsCULpTURE
performance
time length: 2 types of time:
• ongoing: picking vintage rubbish from the ground
• 1 hour each day all 3 days (anytime) in order to build the sculptures of the found materials
People are invited to join
The subject:
– Pick garbage from the landscape: until 1999, Flørli was a water power industrial community. The processing of the garbage consisted in digging a hole to tip the wastes into. Like in other isolated places at that time, dealing with waste was not always very precise and today, waste particles can be found around the place popping up between moss and stones. This material is of historical value. Through the garbage, one can dive in the history. The material pops up at the surface of the ground, pushed up by the ice. Mackerel cans from a canning factory shut down in 1984 can be found…
– Shape a sculpture from the waste material found and create, a sculpture to be balanced on the head. The person balancing the sculpture becomes the base for the sculpture.
– Walk in the landscape, a sculpture balancing on the head, in the light of the low sun ray at the edge of the rising of the horizon called also the sunset.
Or, just set up the material on top of each other balancing on a chosen base and take a photo.
more info on: Balance – RUBsCULpTURE
The Mountain Body, Fieldnotes, Flørliav Helle Siljeholm (NO)
Dette er prosjektets første besøk til Flørli. Planen er å skape en koreografisk installasjon gjennom flere år der Flørli er sted for utvikling og undersøkelser.
Under besøket vil publikum og deltagere bli spurt om å delta i en meditativ og praksis-basert opplevelse av og med fjellandskapet på Flørli.
I tillegg åpnes det opp for en felles diskusjon og refleksjon kring Norges historie og praksis knyttet til utvinning, med utgangspunkt i det lokale vannkraftverket som er en av landets første kraftstasjoner.
Credit list: Helle Siljeholm (koreograf / kunstner), Guro Vrålstad (produsent), Sebastian Cruz (utøver)
This is the project’s first visit to Flørli, the plan is to create a choreographic installation developed over several years using Flørli as a site and area for research.
During the visit the audience and participants will be invited for a meditative and practice based sessions on the rock landscape of Flørli. There will also be a discussion and reflection upon Norway’s history and practice of extraction, using one of the country´s first power plants, located at Flørli, as a starting point.
We to be – av Mette Edvardsen (NO)
‘We to be’ er en forestilling som er skrevet som et skuespill og lest opp av en utøver. Stykket var skrevet for teateret, og adresserer det som rom og som situasjon. Forestillingen ble opprinnelig fremført av en utøver som sitter sammen med publikum foran en tom scene, og samtidig direktesendt på radio for å nå ut til lyttere andre steder. For Flørli outpost vil stykket fremføres utendørs, i skogen, for å bringe det vi forestiller oss frem på en annen måte.
‘We to be’ is a performance that is written as a play and read out loud by one performer. The piece was written for the theatre, addressing it as space and as situation. Originally performed by one performer sitting together with the audience in front of an empty stage, the piece was also broadcast live on radio connecting with listeners elsewhere. For the Flørli outpost the performance will take place outdoors, in the forest, bringing the imaginations through in another way.
Iteration (((((((((OO))))))))) av Sandsmark//Findlay (NO/US)
S//F presenterer iterasjonen (((((((((OO))))))))), som en avledning fra deres siste produksjon «every night in my dreams», en fokusert visjon i landskapet ute på Flørli, stående som et fyrtårn om natten, skimrende, ‘living what you love’.
Av Marit Sandsmark og Iver Findlay
Produsent/prosjekt ansvarlig- Victoria Heggelund
Støttet av: Norsk Kulturråd, Stavanger Kommune
S//F will present ‘iteration (((((((((OO))))))))), a derivative of their latest work “every night in my dreams” as a focused vision in the outdoor Flørli village landscape, calling out as a beacon in the night, shimmering, living what you love.
Støttet av: Kulturrådet, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune.