Happy Gorilla Dance Company: Leap of Faith
Oktober 7/8
«Tiden er den substans jeg er skapt av. Tiden er en elv som river meg med, men jeg er elven. Den er en tiger som river meg i stykker, men jeg er tigeren. Den er en ild som fortærer meg, men jeg er ilden. Verden er, dessverre, virkelig. Jeg er, dessverre, Borges» (Jorge Luis Borges, Fra A til Z).
Den dyktige håndtverkeren Daidalos sitter bøyd i dyp konsentrasjon over arbeidsbordet, skisserer og måler, regner og monterer. Det må bli innovativt, visjonært, noe som strekker seg forbi det kjente, som bryter monotonien i hverdagens rituale. Sønnen Ikaros kjeder seg, stirrer opp mot himmelen, kjenner på varmen fra solen og drømmer om det umulige. Friheten ligger der, i den farlige flukten.
Et ubeskrevet ark, en lukket labyrint – spranget inn i det ukjente, vel vitende om at sjansen for å snuble og falle er høyst reell. Håpet er roten til det aller meste, fundert på myter, en uendelig mengde informasjon og et stadig mer upålitelig språk. Rekker vi å lære oss det nye? Har vi glemt noe i flommen av umulige valg basert på tillit, i ønsket om full kontroll balansert mot alle de vidunderlige mulighetene som finnes der ute?
De to foregående forestillingene, dog ma’am god fra 2013 og Dying to be alive fra 2015, handlet om hvordan ytre faktorer (ideologier, dogmer og natur) styrer våre liv. I Leap of Faith retter HGDC, stadig like håpefulle, blikket innover mot våre selvpålagte grenser og den evige trangen til å utfordre og bryte disse.
Verden er fremdeles virkelig. Heldigvis er vi fremdeles oss.
English:
Happy Gorilla Dance Company: Leap of Faith –process showings
Okt. 7 and 8th @ 19.00
Time is the substance I am made of. Time is a river which sweeps me along, but I am the river; it is a tiger which destroys me, but I am the tiger; it is a fire which consumes me, but I am the fire. The world, unfortunately, is real; I, unfortunately, am me. (Jorge Luis Borges: Labyrinths)
The skilled craftsman and artist, Daedalus, sits in deep consentration at his work desk, drawing and weighing, measuring and constructing. It has to be innovative, visionary, something that reach beyond the known, that breaks the monotony of everyday rituals! The son, Icarus, is bored, looking at the sky, feeling the heat of the sun on his face and dreaming about the impossible. Freedom is within reach, in that dangerous surge.
A blank slate, a closed labyrinth – a leap into the unknown, knowing that the chance of falling is immanent. Hope is at the core of almost every figment of life, based on myths, an overwhelming amount of information and a growingly unreliable language – are we ready to learn the new? Did we forget something while making those impossible choices, trying to balance the longing for complete control with all the wonderfully tempting things waiting out there?
In the two previous performances, dog ma’am god from 2013 and Dying to be alive from 2015, HGDC looked into how ideologies or dogmas and nature limits our lives. Leap of Faith is about how far we are willing to go in pushing the limits of the human mind, about the eternal drive to challenge this limits and wether it really still is a matter of choice. HGDC are still hopeful, eager to explore new areas of our mental frontiers with you.
The world, unfortunately, is very real. We, fortunately, are still us.
Credits: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, Bergen kommune
Co-producer: BiT
______________________________________________________