Mette Edvardsen
Time has fallen asleep in the afternoon sunshine
21-23. September @ Solvberget, Stavanger bibliotek
Black
23. September @ 20.00 RIMI/IMIR (begge i samarbeid med Kapittel)
I ”Time has fallen asleep in the afternoon sunshine” lærer en gruppe utøvere seg en bok utenat. Sammen danner de en samling bestående av levende bøker. Bøkene tilbringer sin tid i et bibliotek, går omkring, snakker sammen, leser i (papir)bøker fra hyllene, klare til å bli konsultert av en besøkende. Bibliotekets besøkende velger en bok de vil lese, og boken tar leseren sin med til en plass eller et sted i biblioteket, i kafeen, eller en spasertur ute, mens de resiterer sitt innhold (eller mulige tolkninger).
Ideen til dette ’biblioteket av levende bøker’ kommer fra science-fiction romanen Fahrenheit 451 (Ray Bradbury, 1953). Det er en framtidsvisjon over et samfunn der bøker er forbudte fordi de ansees som farlige, et samfunn hvor lykke skal oppnås i fravær av kunnskap og kritisk tenkning. Tallet 451 viser til temperaturen når papir begynner å brenne. Ettersom bøker er forbudte i dette samfunnet, oppstår en undergrunnsbevegelse av mennesker som lærer seg bøker utenat for å kunne bevare disse for fremtiden.
Books are read to remember and written to forget – bøker blir lest for for å minnes og skrevet for å glemme. Å lære en bok utenat eller mer poetisk, ’to learn a book by heart’, er samtidig en gjenskriving av den boken. I prosessen av å lære utenat vil leseren for et øyeblikk tre inn i rollen som forfatteren (den som skriver), eller rettere sagt han/ hun blir boken. Kanskje står evnen til å lære en hel bok utenat i forhold til hvilken bok du velger, tiden du investerer og kanskje dine ferdigheter? Men uansett hvor mye eller vel du lærer noe utenat så må du allikevel fortsette å praktisere (gjøre det) ellers vil du glemme det igjen. Kanskje når du kommer til slutten av boken har du allerede glemt begynnelsen? Det å lære en bok utenat er en kontinuerlig aktivitet, det fins ikke noe endelig resultat å oppnå. Praksisen å lære utenat er en kontinuerlig prosess av å minnes og å glemme.
BLACK
“En fascinerande illustration av våra svårigheter att skilja på världen och vår föreställning om den.” Dagens Nyheter
“The convergence of Edvardsen’s words and actions carried more weight than physical presence. This was not a world of absences; things were defined by their changeability, not their stasis.” Exeunt Magazine
Black er en solo-forestilling om å få ting til å komme til syne. Rommet er tomt. Det er ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en verden oppstå hvor utøveren fungerer som formidler mellom publikum og det som trer frem i rommet. Det er en forestilling i tid og rom hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og håndterer usynlige objekter samtidig som den hele tiden forsøker å bygge bro over det uovervinnelige gapet mellom tanke og erfaring, mellom her og der.
Av og med: Mette Edvardsen. Produksjon: Mette Edvardsen/Athome. Co-produksjon: Black Box teater (Oslo), Work Space (Brussel). I samarbeid med: Kaaitheater (Brussel), Vooruit (Gent), Netwerk (Aalst). Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende kunstnere. Grafisk design: Michaël Bussaer.
ENGELSK
For ‘Time has fallen asleep in the afternoon sunshine’ a group of people/ performers memorize a book of their choice. Together they form a library collection consisting of living books. The books are passing their time in a library, sitting in chairs, walking around, talking together, looking out of the window, reading in paper-books from the shelves, ready to be consulted by a visitor. The visitors of the library choose a book they would like to read, and the book brings its reader to a place or setting in the library, in the cafeteria, or for a walk outside, while reciting its content (and possibly valid interpretations).
The idea for this library of living books comes from the science fiction novel Fahrenheit 451. It is a future vision of a society where books are forbidden because they are considered dangerous, that happiness must be obtained through an absence of knowledge and individual thought. The number 451 refers to the temperature at which book paper starts to burn. As books are forbidden in this society, an underground community of people learn books by heart in order to preserve them for the future.
Books are read to remember and written to forget. To memorise a book, or more poetically ‘to learn a book by heart’, is in a way a rewriting of that book. In the process of memorising, the reader for a moment steps into the place of the writer, or rather he/ she is becoming the book. Maybe the ability to learn a whole book by heart is relative to what book you choose, the time you invest, and perhaps your skills. But, however much or well you learn something by heart you have to keep practicing it otherwise you will forget it again. Perhaps by the time you reach the end you will have forgotten the beginning. Learning a book by heart is an ongoing activity and doing. There is nothing final or material to achieve, the practice of learning a book by heart is a continuous process of remembering and forgetting.
concept: Mette Edvardsen
with: Marit Ødegaard, Kristine Øren, Martin Slaatto, Mari Matre Larsen, Mette Edvardsen
production: Mette Edvardsen/ Athome & Manyone vzw
co-production: Kunstenfestivaldesarts (Brussels), DanceUmbrella (London), Dubbelspel (STUK Kunstencentrum & 30CC Leuven)
supported by: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere
special thanks to: Kaaitheater, Bibliothèque royale de Belgique/Koninklijke Bibliotheek van België
title: “Time has fallen asleep in the afternoon sunshine” is a sentence from a book by Alexander Smith appearing in Fahrenheit 451 by Ray Bradbury (1953).